Elevøvelse 2 - Spektere

Hensikt: Hensikten med denne øvelsen er å undersøke om ulike strålingskilder gir like eller ulike spektre.

Hypotese: Ved å se på sollyset tror jeg at vi vil se et sammenhengende spekter fordi det inneholder alle fargene i et spekter. Altså ROGGBIF. Ved å se på lysrør som inneholder gass tror jeg at vi vil se et emisjonsspekter. Når vi skal se på magnesiumtråden vil jeg da tro at vi også kommer til å se et emisjonsspekter.

Utstyr: håndspektroskop, fyrstikker, porselenskål, klype

Strålingskilder: magnesiumtråd, lysrør, sollys

Fremgangsmåte

Vi tester hypotesen ved å se på de forskjellige strålingskildene. Først kikket vi på sollys og lysrør med håndspektroskopet. Deretter gjorde vi forsøket med magnesiumtråden. Siden brannalarmen ble utløst da vi tente på magnesiumtråden inne, måtte vi gå ut og gjøre forsøket. En i gruppa holdt magnesiumtråden med en klype for å ikke bli brent. Når magnesiumtråden begynte å brenne, måtte vi være rask til å se på den med håndspektroskopet, slik at vi kunne få observert et spekter før den sloknet.

Resultat:

Sollys

Ved å kikke på sollyset trodde jeg at vi skulle se et sammenhengende spekter fordi sollyset inneholder stråling med alle bølgelengder i synlig lys. Men ved å bruke håndspekteret så vi absorpsjonsspekter når vi tittet på sola. 

Lysrør

Når jeg kikket på et lysrør med håndspekteret så jeg et svart bånd med fargestreker, dette kalles emisjonsspekter. Lysrørene vi kikket på inneholder helium gass og vi så derfor det bestemte spekteret for den gassen.

Magnesiumtråd

Da vi kikket på magnesiumtråden viste håndspektroskopet et sammenhengende spekter med svarte streker, det heter absorpsjonsspekter. Den viste altså ikke emisjonsspekteret som jeg trodde.

Konklusjon:

Vi har funnet ut at det finnes forskjellige spektre til forskjellige strålingskilder. Sammenhengende spekter. Sollyset gir et sammenhengende spekter. Vi kan se alle fargene i et spekter fordi sollyset inneholder stråling som inkluderer alle bølgelengder i synlig lys. I dette forsøket kikket vi ikke rett på sola, men i ut i dagslys. Vi så derfor på sollys som passerer gjennom gass. Da blir det svarte vertikale striper i det sammenhengende spekteret, dette spekteret kalles absorpsjonsspekter. Spekteret blir slik fordi noen fotoner har blitt absorbert i gassen og deretter blitt sendt ut igjen i alle retninger. Disse bølgelengdene blir svakere slik at vi ser de svarte linjene.

Emisjonsspekter. De forskjellige grunnstoffene gir forskjellige emisjonsspektre. Lysrøret inneholder en gass og spekteret blir da gassens ”fingeravtrykk”. Dette er fordi gassen sender ut lys med helt bestemte bølgelengder, som er de fargede linjene. Det mørke båndet bak viser hvilke frekvenser grunnstoffet mangler og vi kan derfor se hvilket stoff det er. Magnesiumtråden skulle også egentlig vise et emisjonspeker fordi magnesium er et grunnstoff. Og derfor skulle vi bare ha sett den gassen som kun det brennende magnesiumet sender ut.

Slik ser vi spektrene i håndspektroskopet:

Forbedringer ved forsøket. I dette forsøket kunne vi observert bedre, hvilket spekter vi skulle se på magnesiumtråden. Forsøket skulle blitt gjort i et helt mørkt rom, slik at vi  kun så den brennende magnesiumtråden som lyskilde, uten å bli påvirket av strølys. Da kunne vi ha sett emisjonsspekteret til grunnstoffet i stedet for absorpsjonsspekteret.  

Kilder: Ndla.no, Naturfag 3 av Brandt, Hushovd, Tellefsen

Foto: Sondre Paulsen

- Gjennomført av Emma 20. september 2012

Sammenligning av økosystemer

Denne oppgaven fikk vi i forbindelse med en klassetur til Haglebu. Oppgaven gikk egentlig ut på å sammenligne et økosystem på fjellet med et økosystem i lavlandet. På grunn av dårlige værforhold ble det vanskelig å ta bilder på fjellet. I starten av fjellturen tok jeg noen bilder av en myr, før det dårlige været slo til. Derfor ble det kun en skildring av denne myren.

Denne myren, som før var et tjern, har nå kun et lite areal med vann, og man ser tydelig at det gror igjen. Jeg ser at suksesjonen i tjernet utvikler seg til å bli en myr ved hjelp av torvmose. Torvmosen har ikke røtter og klarer derfor å etablere seg enklere i store vannmengder i forhold til andre planter som krever porøs jordsmonn de kan spre røttene sine i. Torvmosen er en dominerende plante i denne myren og derfor blir en slik myr kalt Torvmyr. 

Her kan dere se torvmosen som sprer seg rundt vannet.

Bakterier og andre nedbrytere liker seg dårlig i denne myren. Det er fordi Torvmosen produserer et bakteriedrepende stoff som hindrer nedbryting. Derfor blir ikke dyr og planter forråtna, men i stedet blir det til et fyldigere lag med torv.

Andre biotiske faktorer som dyr var det lite å se da vi passerte gjennom myra. Men det er mange dyrearter som lever av og på myra. Som for eksempel er det fuglearter som bruker myra som en hekkeplass. Av insekter er det spesielt mange edderkopper, for eksempel myredderkoppen, som befinner seg i myrområdet fordi de liker å bo i områder med mye fukt. I vannet er det lite biotiske faktorer. Det er fordi det er oksygenmangel i det stillestående vannet og derfor kan for eksempel ikke fisk leve der. Det er derfor tjernet også gror igjen, fordi det er et stillestående vann uten tilsig og utløp. Vannet blir ikke skiftet ut og nye næringer kommer ikke inn.

De abiotiske faktorene som for eksempel lys fra sola har en viktig rolle i myra. Sola gir næring slik at torvmosen og andre planter som stikker opp, får energi til å vokse. Lysforholdene i myra er bra fordi myra et åpent område uten store trær som skygger for lyset. Vann er også en viktig abiotisk faktor, for at myren i det hele tatt blir en myr. Andre abiotiske faktorer kan være stein, vind og temperatur. På fjellet er spesielt vind og temperatur en abiotisk påvirkning. Det gjør at kun hardføre planter klarer seg ved slike forhold.

Dette er et bilde av reinlav og tyttebærplanter blant torvmosen. Både reinlav og tyttebærplanter er tilpasset ekstreme temperatur forskjeller og tåler mye vann og vind. Derfor klarer de å vokse på denne myren som ligger på fjellet.

Vurdering: Denne myra befinner seg i konsolideringsfasen. Vi ser tydelig at det før har vært et tjern, men nå er myr og til slutt blir en skog. Om tjue år har vannet i myra kanskje grodd mer igjen, men sannsynligvis har det ikke skjedd noen store forandringer fra sånn den er nå. Det er fordi suksesjonen til fra et tjern til en skog kan ta flere tusen år. 

Foto: Emma Øberg

Utrstyr: Kamera på mobil

Kilder: ndla.no, Naturfag 3 av Brandt, Hushovd, og Tellefsen 

- Emma