Sammenligning av økosystemer

Denne oppgaven fikk vi i forbindelse med en klassetur til Haglebu. Oppgaven gikk egentlig ut på å sammenligne et økosystem på fjellet med et økosystem i lavlandet. På grunn av dårlige værforhold ble det vanskelig å ta bilder på fjellet. I starten av fjellturen tok jeg noen bilder av en myr, før det dårlige været slo til. Derfor ble det kun en skildring av denne myren.

Denne myren, som før var et tjern, har nå kun et lite areal med vann, og man ser tydelig at det gror igjen. Jeg ser at suksesjonen i tjernet utvikler seg til å bli en myr ved hjelp av torvmose. Torvmosen har ikke røtter og klarer derfor å etablere seg enklere i store vannmengder i forhold til andre planter som krever porøs jordsmonn de kan spre røttene sine i. Torvmosen er en dominerende plante i denne myren og derfor blir en slik myr kalt Torvmyr. 

Her kan dere se torvmosen som sprer seg rundt vannet.

Bakterier og andre nedbrytere liker seg dårlig i denne myren. Det er fordi Torvmosen produserer et bakteriedrepende stoff som hindrer nedbryting. Derfor blir ikke dyr og planter forråtna, men i stedet blir det til et fyldigere lag med torv.

Andre biotiske faktorer som dyr var det lite å se da vi passerte gjennom myra. Men det er mange dyrearter som lever av og på myra. Som for eksempel er det fuglearter som bruker myra som en hekkeplass. Av insekter er det spesielt mange edderkopper, for eksempel myredderkoppen, som befinner seg i myrområdet fordi de liker å bo i områder med mye fukt. I vannet er det lite biotiske faktorer. Det er fordi det er oksygenmangel i det stillestående vannet og derfor kan for eksempel ikke fisk leve der. Det er derfor tjernet også gror igjen, fordi det er et stillestående vann uten tilsig og utløp. Vannet blir ikke skiftet ut og nye næringer kommer ikke inn.

De abiotiske faktorene som for eksempel lys fra sola har en viktig rolle i myra. Sola gir næring slik at torvmosen og andre planter som stikker opp, får energi til å vokse. Lysforholdene i myra er bra fordi myra et åpent område uten store trær som skygger for lyset. Vann er også en viktig abiotisk faktor, for at myren i det hele tatt blir en myr. Andre abiotiske faktorer kan være stein, vind og temperatur. På fjellet er spesielt vind og temperatur en abiotisk påvirkning. Det gjør at kun hardføre planter klarer seg ved slike forhold.

Dette er et bilde av reinlav og tyttebærplanter blant torvmosen. Både reinlav og tyttebærplanter er tilpasset ekstreme temperatur forskjeller og tåler mye vann og vind. Derfor klarer de å vokse på denne myren som ligger på fjellet.

Vurdering: Denne myra befinner seg i konsolideringsfasen. Vi ser tydelig at det før har vært et tjern, men nå er myr og til slutt blir en skog. Om tjue år har vannet i myra kanskje grodd mer igjen, men sannsynligvis har det ikke skjedd noen store forandringer fra sånn den er nå. Det er fordi suksesjonen til fra et tjern til en skog kan ta flere tusen år. 

Foto: Emma Øberg

Utrstyr: Kamera på mobil

Kilder: ndla.no, Naturfag 3 av Brandt, Hushovd, og Tellefsen 

- Emma