Elevøvlese 3 - Stjernehimmelen

Hensikten ved dette forsøket er å observere stjernehimmelen og se hvordan stjernene beveger seg.

Utstyr: Kikkert, dreibart stjernekart, kompass

Først skulle vi finne stjernebildet Karlsvogna. Karlsvogna ligger mot nord og derfor tok jeg fram kompasset for å finne ut hvilken retning jeg skulle se. Karlsvogna er veldig lett å se, den består av til sammen syv stjerner som danner et mønster som ligner på en vogn. Stjernemønsteret er også en del av stjernebildet Store Bjørn.

Karlsvogna

Når vi kikket lenger opp mot nord kunne vi se polarstjernen som også blir kalt for Nordstjernen. Grunnen til at den blir kalt for Nordstjernen er fordi den viser hvilken retning nord er. Stjernen er en del av stjernebilde Store Bjørn og den består av flere stjerner som står tett sammen, og ser ut som en.

Etter at jeg har observert stjernene gikk jeg inn og ventet ca. to timer før jeg gikk ut igjen. Da så jeg at stjernene hadde flyttet på seg. Årsaken til at stjernene har flyttet på seg er fordi jorda roterer rundt sin egen akse hele tiden. De stjernene vi observerte før de hadde beveget seg var mot nord og fordi vi står på den nordlige halvkule ser vi at stjernene beveger seg rundt Polarstjerna. Stjernene har beveget seg både mot høyre og venstre. Karlsvogna som ligger under Polarstjerna har beveget seg fra venstre til høyre, men Kassiopeia som ligger over Polarstjerna har beveget seg omvendt. Grunnen til de har flyttet seg forskjellige veier er fordi det er ikke bare jorda som beveger seg, stjernene og alt annet i universet beveger seg også. Man ser alle stjernebildene forskjellig ut i fra hvor man står. Stjernebildene oppfattes på ulike måter i nord, sør, øst og vest, men for eksempel stjernebildet Karlsvogna har fortsatt samme stjerner og samme form.

Vi vet at vi bor på planeten jorda som igjen ligger i en galakse som heter melkeveisystemet. Det finnes mange flere galakser i verdensrommet, men Andromedagalaksen er den eneste galaksen vi kan se fra jorden. Vi kan se Andromedagalaksen når vi kikker oppover forbi polarstjerna og et stjernebilde som heter Kassiopeia. Jeg klarte ikke å observere denne galaksen med blotte øyne eller ved bruk av kikkert. Grunnen til at jeg ikke klarte å se den var fordi galaksen ser ut som en tåkete dott og man må bruke en prismekikkert for å kunne se den.

Adromedagalaksen

Etter forsøket ved å finne Andromedagalaksen skulle jeg finne et stjernebilde som heter Svanen, den ligger også mot nord. Stjernebilde består også av syv stjerner som Karlsvogna, men har en form som kan ligne en ”svane” med to vinger.

Jeg klarte ikke å se stjernebildet Orion, det er kanskje fordi man ikke kan se Orions belte på vinteren. Stjernene Betelgeuse og Rigel har forskjellige farger. Grunnet til at de har forskjellige farger er fordi nye stjerner skinner mer klart og hvitt, mens gamle stjerner skinner gult. Til venstre for Orion finner vi Sirius som er den mest lyssterke stjernen vi ser på natta.

Ved å gjøre denne øvelsen om stjerner og deres bevegelser har jeg lært mye om de forskjellige stjernene og hvorfor de beveger seg. Til og med at det finnes andre galakser som vi så vidt kan se med det blotte øye. Stjernene beveger seg fordi jorden dreier rundt og vi kan derfor se stjernebildene på forskjellige kanter ut i fra hvor i verden vi står å observerer dem. Hvis jeg skulle ha utført forsøket en gang til ville jeg gjort det på fjellet eller et sted utenfor byen, der det ikke er så mye forstyrrende lys. Da er det lettere å se flere stjerner og kanskje jeg hadde klart å se Adromedagalaksen.

Her ser du bilde av et dreibart stjernekart. Man kan dreie skiven rundt for å se hvilke stjerner man kan se når på året mot sør og nord.

Kilder: trolltur.no/karlsvogna, Snl.no og Wikipedia 

Bilder: meg, vitensenter.blogspot.no og messier.seds.org

- Emma