Hensikten med dette forsøket var å koble sammen et galvanisk
element/ Daniellcelle (batteri) som gjør om kjemisk energi til elektrisk
energi, samt å undersøke hvor høy spenning vi kunne få ut av elementet.
Utstyr:
- Kaffefilter (saltbroa)
- Glassbeger
- Kobberelektrode
- Sinkelektrode
- Kobbertråd
- Multimeter
- Lysdiode
Fremgangsmåte:
- Først fylte vi et av begerglassene med sinksulfat (gjennomsiktig) og det andre med kobbersulfat (blå).
- Deretter dyppet vi hele kaffefilteret i natriumsulfat (vann og salt) før vi rullet den sammen til en pølse som vi plasserte med en ende i hvert glassbeger.
- Det neste vi gjorde var å koble sammen elektrodene med en kobbertråd og en lysdiode.
- Så koblet vi til multimeteret og leste av spenningen.
Observasjoner:
Da vi koblet til multimeteret viste
det en spenning på max. 1.13 Volt, noe som ikke var nok til å få lysdioden til
å lyse.
Hvordan fungerer en Daniellcelle?
Daniellcellen er en galvanisk
celle. Det betyr at den må bestå av to poler og imellom de må det være en elektrolytt. Daniellcellen består derfor av to halvceller som er bundet sammen
med en saltbro og en ytre krets. Det må være to forskjellige metaller, en i hver celle:
sinkstanga (anode) i den ene og en kobberstang i den andre (katode). Sinkstanga
står i et kar med sinksulfat ZnSO4 og kobberstanga står i et kar med
kobbersulfat CuSO4. Begge løsningene inneholder ioner, sinkioner i
den ene og kobberioner i den andre. Karene/cellene er koblet sammen med en salt
bro. Vi brukte et kaffefilter og dyppet det ned i natriumsulfat (Na2So4),
som inneholder salter (elektrolytt).
Vi forsøkte også å bryte
strømkretsen ved å ta opp og ned saltbroen. Da vi tok opp saltbroen fra vannet
oppdaget vi at multimeteret ikke registrerte noe spenning. Altså fungerer
saltbroen som en slags bryter.
Sinkstanga og kobberstanga koblet
vi sammen med et multimeter, og en kobbertråd med en lysdiode. Sinkstanga er
den negative polen. Det er fordi sink ligger høyst opp på spenningsrekka og vil
derfor gi fra seg elektroner til pluss polen som er kobber. Kobber ligger lenger ned på spenningsrekka og vil derfor ta til seg elektroner.
Sinkatomene gir fra seg to
elektroner fra ytterste skall. Reaksjonen blir slik: Znà Zn2+ + 2e-.
Sinkatomene blir oksidert til Zn2+ ioner og går ut i løsningen. Det er årsaken
til at sinkstanga mister masse.
Elektronene går i en ytre krets
igjennom multimeteret og kobbertråden med lysdioden. På multimeteret målte vi
en spenning på max 1,13 volt som ikke var nok til at kobberdioden lyse.
Deretter går elektronene ned til kobberstanga. Kobberionene tar opp to
elektroner og reaksjonen blir slik: Cu2++2e- à Cu. Da er det kobberet
som blir redusert og Cu2+ ionene blir til Cu atomer. Kobberionene blir derfor
nøytrale og setter seg på kobberstanga, det er årsaken til at stanga blir
større.
Reaksjonsligningen for daniellcellen blir: Zn + Cu2+ --> Zn2+ + Cu + elektrisk energi
Saltbroen sin oppgave i elementet
er å lede strøm, og den lar ikke løsningene i karene blande seg. I sinkkaret er
det et overskudd av positive ladet ioner, mens i kobberkaret er det et
overskudd av negative ioner. So4- ioner vil flytte seg over til
pluss siden for å skape en nøytral balanse.
Kobbersulfat får grønn farge når det blir redusert. Det kan vi ofte se når det blir kobberbeslag på bygninger. Her ser vi at væsken går fra å være helt blå, til mer grønn aktig farge og saltbroen har blitt farget gul. Det er fordi svovel er gult.
Kobbersulfat får grønn farge når det blir redusert. Det kan vi ofte se når det blir kobberbeslag på bygninger. Her ser vi at væsken går fra å være helt blå, til mer grønn aktig farge og saltbroen har blitt farget gul. Det er fordi svovel er gult.
Slik fungerer Daniellcellen der den
gjør om kjemisk energi til elektrisk energi. Potensialet for spenningen i Daniellcellen
er 1,1 V, som dessverre ikke var nok til at lysdioden kunne lyse. Hadde vi
brukt andre metaller som lå lenger opp og lenger ned på spenningsrekka hadde vi
fått mer spenning. Jo større forskjell mellom metallene i spenningsrekka, jo mer
spenning blir det.
Alle redoksreaksjoner kan gå andre
veien (omvendt). Siden batteriet har to celler i motsetning til sitronen som
bare har en er dette batteriet oppladbart. Dersom man kobler til en
spenningskilde til elektrodene i cellen kan man tvinge ionene til å gå tilbake
til den negative polen (elektrolyse). Da vil reaksjonslikningen gå omvendt: elektrisk
energi + Cu + Zn2+ --> Cu2+ + Zn
Kilder: Naturfag 3, ndla.no
Bilder: meg
- Emma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar