Hensikten med øvelsen er å undersøke fordelingen hos oss selv, mellom ulike fenotyper og genotyper, som er lett å observere.
Utstyr: Det du trenger for å gjennomføre øvelsen er deg selv og et PTC-papir.
Gener kan vi se på som organismens oppskriftsbok. DNA består av basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T). Det er rekkefølgen av disse basene som utgjør informasjonen i genene. Det er genet som gir oppskriften til proteinene og derfor hvilke oppgaver de skal utføre i kroppen, for eksempel å produsere brunt hår.
Fenotype er egenskapen slik den kommer til uttrykk. Det kan for eksempel være fargen på øynene, kjønn og om man får til å rulle tungen. Genotype betyr hvilke arveanlegg (gener) man har. Om egenskapen er dominant eller recessive. Man beskriver dominante gener med stor bokstav og recessive gener med små bokstaver.
I denne tabellen ser vi hvilke fenotyper og genotyper jeg har:
Etter at jeg fylte ut tabellen tok jeg i bruk det genetiske hjulet for å finne ut hvilket genotypenummer jeg har.
I det genetiske hjulet fylte jeg inn de dominante og recessive egenskaper. Til slutt kunne jeg se at jeg har genotypenummer 49. Det var andre i klassen som også hadde 49 som genotypenummer, men betyr det at vi har helt like gener? Vi gjorde to undersøkelser til for å finne ut dette.
Anne i klassen min hadde samme genotypenummer som jeg. Begge tok to undersøkelser til for å se om vi fortsatt var like. Vi sammenlignet hverandres tabeller og fant ut at vi begge har flest dominante gener, men vi var ikke særlig like, alikevel. Anne har blant annet krøllete hår, mens jeg har glatt hår. Jeg er nærsynt, mens Anne er ikke det osv.
Det er ikke sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper. Det er kun eneggede tvillinger og kloner som har det. I Norge er det kun eneggede tvillinger som har lik genotype, fordi det ikke er lov å klone mennesker. Planter derimot kan ha helt lik genotype for alle egenskaper.
Kilder: Naturfag 3, ndla
- Emma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar