Elevøvelse 4 - Drivhuseffekten

Hensikten med denne elevøvelsen er å se hvordan drivhuseffekten fungerer. Øvelsen inneholder to deler. Den første delen handler om drivhuseffekten. Del to går ut på å teste ut hva som skjer med havnivået når temperaturen stiger.

Utstyr: En glassplate, plastfolie, 2 termometere, 2 like plastbokser, steiner og isbiter.

Del 1.

Forsøk 1.

Først holdt jeg en glassplate mot et lysstoffrør i taket for å se om det synlige lyset ble hindret av glassplata. Det meste av lyset blir brutt igjennom glassplata og spredd, mens noe av lyset blir reflektert tilbake igjen. Akkurat det samme som at sola sender solstråler til jorda og det meste trenger igjennom atmosfæren, mens noe av solstrålene blir reflektert ut i verdensrommet igjen.

Forsøk 2.

I dette forsøkt skrudde jeg på en kokeplate på middels varme og deretter holdt handen min over. Jeg holdt handen så nærme jeg kunne uten å bli brent. Deretter tok jeg en glassplate i mellom hånden min og kokeplata for å se om det jeg ville føle temperaturforskjell i håndflaten. Umiddelbart kjente jeg i hånden at glassplata skjermet for varmen. Det er fordi varmestrålene blir reflektert av glassplata. Slik fungere det også i drivhuseffekten, hvis vi tenker at glassplaten er drivhusgasser som ligger rundt jorda. Når sola sender solstråler (korte bølgelengder) mot jorda, sender jorda solstrålene ut igjen mot universet som varmestråler (lange bølgelengder). Det er her drivhusgassene i atmosfæren spiller en livsviktig rolle. Den holder inne på noe av varmen som jorda sender ut igjen. Hvis ikke dette skjer hadde jorda vært så kald at det antagelig ikke vært noe liv her, men på en annen side hvis ikke varmestrålene fra jorda sleppes ut i universet vil det bli for varmt her.

Forsøk 3.

I dette forsøket tar jeg i bruk de to plastboksene og legger et termometer i hver boks. Etter en stund er temperaturen i begge boksene fortsatt lik. Jeg legger plastfolie over den ene boksen. Jeg kikket på termometerne etter en stund og ser at temperaturen i den boksen med plastfolie rundt har steget, mens den andre ikke har steget noe særlig mer. Årsaken til at temperaturen i den boksen med plastfolie har steget er fordi plastfolien fungere som atmosfæren med drivhusgasser som skaper en drivhuseffekt i boksen. De varmestrålene som kommer fra lyset og ned i boksen med plastfolie blir stengt inne (meste parten), derfor blir det varmere.

Del 2.

Forsøk 1.

I dette forsøket tester jeg hva som vil skje når jeg putter en stein og en isbit i en plastboks fylt med lunket vann. Det jeg trodde skulle skje når isbiten har smeltet var at vannet ikke hadde steget. Hvorfor vannet ikke stiger er fordi isbiten flyter litt over vannoverflata, fordi is har mindre massetetthet enn vann. Is har større volum en vann og når isbiten da smelter, minker volumet akkurat så mye som volumet som lå over vannflata. Isbiten lå allerede i vannet og var en del av volmet i glasset.

Forsøk 2.

I den andre helt like plastboksen la jeg en stein oppi lunket vann, men isbiten la jeg oppå steinen og ikke ved siden av. Når isen har smeltet tror jeg vannivået har økt. Det er fordi isbiten er ikke en del av volumet i vannet, og når isbiten da smelter renner isvannet ned til det andre vannet og vannivået vil da stige.

Forsøk 3.

Til slutt lar jeg boksene stå i ro til isen har smeltet for å observere hva som har skjedd. Boksen der isbiten lå ved siden av steinen har ikke endrer vannivået, akkurat som i Arktis på Nordpolen. I Arktis ligger all isen på havet og ikke på land, det samme som at isbiten lå i vannet ved siden av steinen. I den andre boksen der isbiten lå oppå steinen er en simulering av Antarktis, der isen også ligger oppå land. Når isen da smelter vil havnivået øke. Derfor er det veldig skummelt at isen i Antarktis smelter fordi havnivået vil øke betraktelig og flere land vil bli liggende under vann!

Kilder: Viten.no, Naturfag 3.

Bilder: Meg, siste bilde av Oda Svenungsen.

- Emma

Elevøvlese 3 - Stjernehimmelen

Hensikten ved dette forsøket er å observere stjernehimmelen og se hvordan stjernene beveger seg.

Utstyr: Kikkert, dreibart stjernekart, kompass

Først skulle vi finne stjernebildet Karlsvogna. Karlsvogna ligger mot nord og derfor tok jeg fram kompasset for å finne ut hvilken retning jeg skulle se. Karlsvogna er veldig lett å se, den består av til sammen syv stjerner som danner et mønster som ligner på en vogn. Stjernemønsteret er også en del av stjernebildet Store Bjørn.

Karlsvogna

Når vi kikket lenger opp mot nord kunne vi se polarstjernen som også blir kalt for Nordstjernen. Grunnen til at den blir kalt for Nordstjernen er fordi den viser hvilken retning nord er. Stjernen er en del av stjernebilde Store Bjørn og den består av flere stjerner som står tett sammen, og ser ut som en.

Etter at jeg har observert stjernene gikk jeg inn og ventet ca. to timer før jeg gikk ut igjen. Da så jeg at stjernene hadde flyttet på seg. Årsaken til at stjernene har flyttet på seg er fordi jorda roterer rundt sin egen akse hele tiden. De stjernene vi observerte før de hadde beveget seg var mot nord og fordi vi står på den nordlige halvkule ser vi at stjernene beveger seg rundt Polarstjerna. Stjernene har beveget seg både mot høyre og venstre. Karlsvogna som ligger under Polarstjerna har beveget seg fra venstre til høyre, men Kassiopeia som ligger over Polarstjerna har beveget seg omvendt. Grunnen til de har flyttet seg forskjellige veier er fordi det er ikke bare jorda som beveger seg, stjernene og alt annet i universet beveger seg også. Man ser alle stjernebildene forskjellig ut i fra hvor man står. Stjernebildene oppfattes på ulike måter i nord, sør, øst og vest, men for eksempel stjernebildet Karlsvogna har fortsatt samme stjerner og samme form.

Vi vet at vi bor på planeten jorda som igjen ligger i en galakse som heter melkeveisystemet. Det finnes mange flere galakser i verdensrommet, men Andromedagalaksen er den eneste galaksen vi kan se fra jorden. Vi kan se Andromedagalaksen når vi kikker oppover forbi polarstjerna og et stjernebilde som heter Kassiopeia. Jeg klarte ikke å observere denne galaksen med blotte øyne eller ved bruk av kikkert. Grunnen til at jeg ikke klarte å se den var fordi galaksen ser ut som en tåkete dott og man må bruke en prismekikkert for å kunne se den.

Adromedagalaksen

Etter forsøket ved å finne Andromedagalaksen skulle jeg finne et stjernebilde som heter Svanen, den ligger også mot nord. Stjernebilde består også av syv stjerner som Karlsvogna, men har en form som kan ligne en ”svane” med to vinger.

Jeg klarte ikke å se stjernebildet Orion, det er kanskje fordi man ikke kan se Orions belte på vinteren. Stjernene Betelgeuse og Rigel har forskjellige farger. Grunnet til at de har forskjellige farger er fordi nye stjerner skinner mer klart og hvitt, mens gamle stjerner skinner gult. Til venstre for Orion finner vi Sirius som er den mest lyssterke stjernen vi ser på natta.

Ved å gjøre denne øvelsen om stjerner og deres bevegelser har jeg lært mye om de forskjellige stjernene og hvorfor de beveger seg. Til og med at det finnes andre galakser som vi så vidt kan se med det blotte øye. Stjernene beveger seg fordi jorden dreier rundt og vi kan derfor se stjernebildene på forskjellige kanter ut i fra hvor i verden vi står å observerer dem. Hvis jeg skulle ha utført forsøket en gang til ville jeg gjort det på fjellet eller et sted utenfor byen, der det ikke er så mye forstyrrende lys. Da er det lettere å se flere stjerner og kanskje jeg hadde klart å se Adromedagalaksen.

Her ser du bilde av et dreibart stjernekart. Man kan dreie skiven rundt for å se hvilke stjerner man kan se når på året mot sør og nord.

Kilder: trolltur.no/karlsvogna, Snl.no og Wikipedia 

Bilder: meg, vitensenter.blogspot.no og messier.seds.org

- Emma

Elevøvelse 2 - Spektere

Hensikt: Hensikten med denne øvelsen er å undersøke om ulike strålingskilder gir like eller ulike spektre.

Hypotese: Ved å se på sollyset tror jeg at vi vil se et sammenhengende spekter fordi det inneholder alle fargene i et spekter. Altså ROGGBIF. Ved å se på lysrør som inneholder gass tror jeg at vi vil se et emisjonsspekter. Når vi skal se på magnesiumtråden vil jeg da tro at vi også kommer til å se et emisjonsspekter.

Utstyr: håndspektroskop, fyrstikker, porselenskål, klype

Strålingskilder: magnesiumtråd, lysrør, sollys

Fremgangsmåte

Vi tester hypotesen ved å se på de forskjellige strålingskildene. Først kikket vi på sollys og lysrør med håndspektroskopet. Deretter gjorde vi forsøket med magnesiumtråden. Siden brannalarmen ble utløst da vi tente på magnesiumtråden inne, måtte vi gå ut og gjøre forsøket. En i gruppa holdt magnesiumtråden med en klype for å ikke bli brent. Når magnesiumtråden begynte å brenne, måtte vi være rask til å se på den med håndspektroskopet, slik at vi kunne få observert et spekter før den sloknet.

Resultat:

Sollys

Ved å kikke på sollyset trodde jeg at vi skulle se et sammenhengende spekter fordi sollyset inneholder stråling med alle bølgelengder i synlig lys. Men ved å bruke håndspekteret så vi absorpsjonsspekter når vi tittet på sola. 

Lysrør

Når jeg kikket på et lysrør med håndspekteret så jeg et svart bånd med fargestreker, dette kalles emisjonsspekter. Lysrørene vi kikket på inneholder helium gass og vi så derfor det bestemte spekteret for den gassen.

Magnesiumtråd

Da vi kikket på magnesiumtråden viste håndspektroskopet et sammenhengende spekter med svarte streker, det heter absorpsjonsspekter. Den viste altså ikke emisjonsspekteret som jeg trodde.

Konklusjon:

Vi har funnet ut at det finnes forskjellige spektre til forskjellige strålingskilder. Sammenhengende spekter. Sollyset gir et sammenhengende spekter. Vi kan se alle fargene i et spekter fordi sollyset inneholder stråling som inkluderer alle bølgelengder i synlig lys. I dette forsøket kikket vi ikke rett på sola, men i ut i dagslys. Vi så derfor på sollys som passerer gjennom gass. Da blir det svarte vertikale striper i det sammenhengende spekteret, dette spekteret kalles absorpsjonsspekter. Spekteret blir slik fordi noen fotoner har blitt absorbert i gassen og deretter blitt sendt ut igjen i alle retninger. Disse bølgelengdene blir svakere slik at vi ser de svarte linjene.

Emisjonsspekter. De forskjellige grunnstoffene gir forskjellige emisjonsspektre. Lysrøret inneholder en gass og spekteret blir da gassens ”fingeravtrykk”. Dette er fordi gassen sender ut lys med helt bestemte bølgelengder, som er de fargede linjene. Det mørke båndet bak viser hvilke frekvenser grunnstoffet mangler og vi kan derfor se hvilket stoff det er. Magnesiumtråden skulle også egentlig vise et emisjonspeker fordi magnesium er et grunnstoff. Og derfor skulle vi bare ha sett den gassen som kun det brennende magnesiumet sender ut.

Slik ser vi spektrene i håndspektroskopet:

Forbedringer ved forsøket. I dette forsøket kunne vi observert bedre, hvilket spekter vi skulle se på magnesiumtråden. Forsøket skulle blitt gjort i et helt mørkt rom, slik at vi  kun så den brennende magnesiumtråden som lyskilde, uten å bli påvirket av strølys. Da kunne vi ha sett emisjonsspekteret til grunnstoffet i stedet for absorpsjonsspekteret.  

Kilder: Ndla.no, Naturfag 3 av Brandt, Hushovd, Tellefsen

Foto: Sondre Paulsen

- Gjennomført av Emma 20. september 2012

Sammenligning av økosystemer

Denne oppgaven fikk vi i forbindelse med en klassetur til Haglebu. Oppgaven gikk egentlig ut på å sammenligne et økosystem på fjellet med et økosystem i lavlandet. På grunn av dårlige værforhold ble det vanskelig å ta bilder på fjellet. I starten av fjellturen tok jeg noen bilder av en myr, før det dårlige været slo til. Derfor ble det kun en skildring av denne myren.

Denne myren, som før var et tjern, har nå kun et lite areal med vann, og man ser tydelig at det gror igjen. Jeg ser at suksesjonen i tjernet utvikler seg til å bli en myr ved hjelp av torvmose. Torvmosen har ikke røtter og klarer derfor å etablere seg enklere i store vannmengder i forhold til andre planter som krever porøs jordsmonn de kan spre røttene sine i. Torvmosen er en dominerende plante i denne myren og derfor blir en slik myr kalt Torvmyr. 

Her kan dere se torvmosen som sprer seg rundt vannet.

Bakterier og andre nedbrytere liker seg dårlig i denne myren. Det er fordi Torvmosen produserer et bakteriedrepende stoff som hindrer nedbryting. Derfor blir ikke dyr og planter forråtna, men i stedet blir det til et fyldigere lag med torv.

Andre biotiske faktorer som dyr var det lite å se da vi passerte gjennom myra. Men det er mange dyrearter som lever av og på myra. Som for eksempel er det fuglearter som bruker myra som en hekkeplass. Av insekter er det spesielt mange edderkopper, for eksempel myredderkoppen, som befinner seg i myrområdet fordi de liker å bo i områder med mye fukt. I vannet er det lite biotiske faktorer. Det er fordi det er oksygenmangel i det stillestående vannet og derfor kan for eksempel ikke fisk leve der. Det er derfor tjernet også gror igjen, fordi det er et stillestående vann uten tilsig og utløp. Vannet blir ikke skiftet ut og nye næringer kommer ikke inn.

De abiotiske faktorene som for eksempel lys fra sola har en viktig rolle i myra. Sola gir næring slik at torvmosen og andre planter som stikker opp, får energi til å vokse. Lysforholdene i myra er bra fordi myra et åpent område uten store trær som skygger for lyset. Vann er også en viktig abiotisk faktor, for at myren i det hele tatt blir en myr. Andre abiotiske faktorer kan være stein, vind og temperatur. På fjellet er spesielt vind og temperatur en abiotisk påvirkning. Det gjør at kun hardføre planter klarer seg ved slike forhold.

Dette er et bilde av reinlav og tyttebærplanter blant torvmosen. Både reinlav og tyttebærplanter er tilpasset ekstreme temperatur forskjeller og tåler mye vann og vind. Derfor klarer de å vokse på denne myren som ligger på fjellet.

Vurdering: Denne myra befinner seg i konsolideringsfasen. Vi ser tydelig at det før har vært et tjern, men nå er myr og til slutt blir en skog. Om tjue år har vannet i myra kanskje grodd mer igjen, men sannsynligvis har det ikke skjedd noen store forandringer fra sånn den er nå. Det er fordi suksesjonen til fra et tjern til en skog kan ta flere tusen år. 

Foto: Emma Øberg

Utrstyr: Kamera på mobil

Kilder: ndla.no, Naturfag 3 av Brandt, Hushovd, og Tellefsen 

- Emma